Kor mykje kostar ein RIB-tur?

I prisingarbeidet er det nyttig å vite kva slags prisar andre tek. Ein bør ikkje kopiere andre sine prisar, men ein bør vite kor ein står samanlikna med andre.

Som ei øving har eg samla 21 RIB-turar og arrangert dei etter pris og lengde. Eg har eksludert dei som inkluderer eit anna aktivitet, og dei som berre har gruppepris. Prisane er per vaksen i sommarsesongen. Lengda er målt i minutt, og prisane i norske kroner.

Du kan klikke på grafen på eller på turane i tabellen for å filtrere. Viss du klikkar på produktnamnet i tabellen kjem du til produktsida der prisen er henta frå.

Ser du nokre mønster?

Prøv det same med ditt produkt!

Prisar på norske RIB-turar

Jesse BrattComment
Litt betre reiselivstekstar

Denne artikkelen er ein del av eit kursopplegg laga i samarbeid med Visit Sognefjord.

Reiselivstekstar er som dansebandmusikk.

Det handlar først og fremst om få publikumet i sving.

Og om du ikkje er fornøgd med tekstane dine, fortvil ikkje. Det er eit godt teikn. Du har det som trengst for å bli betre. Saman tek vi små steg mot litt betre reiselivstekstar. I denne artikkelen legg eg fram ein enkel metode for å gjere det.

Før du set deg ned for å skrive sjølve teksten, anbefaler eg at du svarer på 3 enkle spørsmål. Og så anbefaler eg ein todelt skriveprosess: ei kreativ økt med eit glas vin (eller sider, eller saft) og ei sjølvkritisk økt med ein kopp sterk kaffi.

Artikkelen er bygd opp slik:

Kven er skribenten?

Om du set deg ned for å rekke ein kort frist, kan du fort ende opp med å skrive noko sånt:

Enjoy fantastic panoramic views of magnificent fjords, spectacular mountains, and charming villages bathed in magical Nordic light. Sample delicious food and drink, and immerse yourself in the fascinating local culture and interesting history of our village. The experience I’m selling is totally unique! Eg lovar!

Får du lyst til å pusse tennene?

Eller du kan ende opp med å skrive noko sånt:

This tour lasts 2 hours. We will meet you at the harbor at 13:00. Our guide will take you to the place where the trail starts. Then you walk three kilometers uphill through the forest. At the end of the trail there is a viewpoint with wooden benches. You can see the fjord from there. Then you eat lunch. Then you turn around and go back down. It is fantastic.

Det er som å tygge støv – eg må ha eit glas vatn!

Eg trur slike livlause tekstar kjem av usikkerheit hos skribenten. Denne usikkerheiten blir dekka anten med superlativer og luftige adjektiv, eller med kjedelig sakligheit. Ein tek ingen risiko og får ikkje noko tilbake. Lesaren hoppar fort over slike tekstar.

Som skribent er det er umogleg å finne stemma di medan du syng. Du kan ikkje hoppe rett ut i ein tekst utan først å ha ein idé om korleis du vil høyrast ut.

Eg har funne at det hjelper å skrive ned nokre reglar, slik at du slepp å starte heilt blank. Ikkje berre hjelper det med sjølvsikkerheiten, men det gjer at heile prosessen går fortare. Det blir rett og slett enklare å skrive. Og tekstane dine blir meir like, slik lesaren opplever ein behageleg samanheng mellom dei. Dei opplever at dei høyrer på same stemme uansett kva dei les hos deg, og det bygger tillit.

Reglar for korleis ein skal høyrast ut blir gjerne kalla for stilguide, språkprofil, eller tone of voice. Til dømes har Skatteetaten (overraskande nok) ein førebiletleg stilmanual. Designbyrået Netlife har òg ein god stilmanual. Og Balestrand Adventure har ein liten stilmanual som fungerer til våre behov. Om du jobbar i ei lita bedrift, kan det vere nok å ha eit klart bilde av konseptet ditt. På Juvet landskapshotell har dei ingen stilmanual, men konseptet er så klart at dei kan skrive gode tekstar berre på det.

Ein av dei beste reiselivsskribentane eg veit om er Rick Steves. Han er best kjent for sine reisebøker og TV-serien Europe through the Back Door, som introduserte Europa til mange amerikanarar (meg inkludert). Og han har så klart besøkt Balestrand – sjå videosnutten nedanfor!

Den rolege, nerdete, lett humoristiske stilen han har på TV går igjen i skrivestilen hans. Sjå til dømes teksten nedanfor, som skal selge inn ein 12-day Best of Switzerland tour.

Our 12-day Best of Switzerland tour will have you delighting in the majesty, diversity, and cultural quirks that make this place so…Swiss! From lakeside towns to flowerbox-perfect villages to hiking trails surrounded by cut-glass mountains — you'll find yourself in a nature-lover's nirvana. Peek at its peaks, marvel at its love of precision, and savor a daily dose of cow-milking, chocolate, and cogwheel trains. Already been to Switzerland? Treat yourself to a generous second Alping. Join us for the Best of Switzerland in 12 Days!

Og så kjem 1 254 ord til i same stil.

Rett nok er “majesty” og “diversity” ganske tomme ord, men han unngår for det meste klisjéar. Du får nesten ikkje treff viss du googlar “cut-glass mountains” eller ”flowerbox-perfect”. Du kan sjå for deg store brune sveitserfasadar med blomsterkasser, og orda “cut-glass” gir litt farlege assosiasjonar som passar godt til dei bratte sveitsiske fjella. Det hadde ikkje fungert like bra med “fantastic mountains” eller “charming villages“.

Og han leverer på pappa-humor: “Peek at its peaks”, “treat yourself to a generous second Alping”. Denne stilen er ikkje for alle – mange blir nok flaue eller irriterte. Men det er mange som diggar han. Han sel i alle fall mange turar!

I eit koseleg intervju i The New Yorker, snakkar han om kva som ligg bak stilen:

How did you find the trademark Rick Steves voice?

I’m a big practitioner of reading your writing out loud before you call it done. If I had a little trick, it is not being formal and not being highfalutin with my writing. I make dad jokes, and I’m a sucker for alliteration. I think people want to be put at ease. Like, it’s O.K. to be a little dorky. It’s O.K. to laugh in a museum. You can be looking at the “Pietà” and you can still laugh.

Han tør å vere seg sjølv når han skriv, og tekstane sel.

Så skriv ned nokre reglar for deg sjølv og tørr å følge dei. Nokre vil kanskje hate det du skriv, men andre vil elske det. Og sjølve skrivinga blir mykje lettare for deg.

Kven er lesaren?

Ein del av Rick Steves sin suksess er at han kjenner målgruppa si. Han seier:

I’ve got a calling in life. And that is to inspire Americans to venture beyond Orlando. The practical goal is to get people who have been to Disney World four or five times to try Portugal. It won’t bite you.

Dette set premissane for innhaldet i teksten. Han bruker referansar som dei forstår.

Ein annan skribent som skriv rett til publikumet sitt er Ingvild Tennfjord, vinspaltisten for Aftenposten. Kvar spalte har eit tema, som ho introduserer før ho gir vinanbefalingar innafor temaet. Desse introduksjonane er ofte fabelaktige.

Sjå berre på denne godbiten, Vin til kapitulasjon, som kom januar 2022, midt i omikron-bølgen:

Vin til kapitulasjon

Ingen snakker om det. Så hvor er vintipsene til ostepop og smågodt når du trenger det som mest?

Omtrent på dette tidspunktet, pleier nyttårsforsettene å ryke. Treningssentrene vet det. Dagligvarebutikkene også. Algoritmene, som de siste ukene har overøst deg med bilder av treningsklær og brokkoli, endrer sakte kurs. Vet du hva? Jeg synes du skal forsøke å ikke være så streng med deg selv. Det er greit å gå på en smell. Særlig nå, når nesten alt er stengt, smittetallene går i taket og januar er ... januar.

Så her kommer den! Vinspalten til deg som spiser iskrem rett fra boksen. Som mekker biffsnadder etter midnatt. Vin til smågodt og ostepop, burger og kapitulasjon.

Nå er ikke disse matvarene akkurat pensum på vineksamen. Drikke til ostepop er et, hva skal jeg kalle det, udekket område. […]

Oppsøker du vinmiljøer på nett, kan det virke som folk utelukkende pisker bearnaise og skyter småvilt selv. Utmattelse, overveldelse, skuffelse og motløshet eksisterer liksom ikke. Så nå tar vi dette helt ned. Her er hva du trenger hvis dagen er skikkelig dritt.

Ho skriv direkte til dei som vil bli ein betre versjon av seg sjølv, dei som vil trene meir og ete meir brokkoli. Ho skriv til dei som vil skaffe seg kulturell kapital gjennom kunnskap om vin, men som manglar ein del av dei overklassereferansane som blir brukt i vinmiljø. Dei som gjerne ikkje har tid til å piske bearnaise, men skulle ønskt at dei hadde det. Ho forstår at lesaren opplev det som kapitulasjon når dei et ostepop, eller “mekker biffsnadder etter midnatt”.

Ho veit at dei i stressande situasjon (som januar 2022) kan ete iskrem rett frå boksen. Folk kjenner seg igjen i bileta ho bruker, og kan stole på anbefalingane ho gir.

Det hjelper å skrive ned litt om målgruppene dine, slik at du kan friske opp før du set deg ned for å skrive. Her kan du lene deg på arbeid som andre har gjort, til dømes Visit Norway sin analyse av ulike målgrupper. I Balestrand Adventure tek vi utgangspunkt i 3 målgrupper, som vi kopierte frå Visit Sognefjord.

Kva vil du at dei skal gjere?

Rick Steves vil selge turar til Sveits. Ingvild Tennfjord vil gi folk gode vinopplevingar, slik at dei kjøper bøkene hennar.

Kva vil du med teksten din?

Det er ikkje alltid salg som er målet. Viss nokon ikkje er i kjøpemodus, hjelper det ingenting å vere selgete. Dette veit til dømes Visit Norway. Dei har nokre bildeseriar med tekst som passar ypparleg til folk som drømmar om ein ferietur, men ikkje har planlagt noko. Til dømes denne artikkelen om norsk trearkitektur. Du skrollar frå destinasjon til destinasjon utan å fordype deg i prisar, overnatting eller rutetabellar. Målet med teksten er at lesaren blir inspirert nok til å gå inn i planleggingsfasen seinare.

I planleggingsfasen har lesaren funne eit område ho vil besøke, og samlar inn relevant informasjon. Eit døme på ein planleggingstekst er den mest besøkte sida på balestrandadventure.no, som handlar om dei ulike ferjene på Sognefjorden. Målet er at dei skal finne relevante produkt, og gå inn i bookingfasen.

I bookingfasen er det enkelt. Då er det salget som gjeld. Du treng ikkje inspirere. Den jobben er gjort allereie. Viss lesaren har funne produktsida di er det alvor. Du treng berre å kviskre til dei at dei har funne rett produkt. Du treng ikkje å rope dei i øyret kor fantastisk destinasjonen er. Produktsidene til Juvet landskapshotell er eit godt eksempel.

Så tenk på situasjonen lesaren er i, og korleis du kan utnytte den.

Dette gjeld òg tida etter salget. Sjå til dømes på Lerum sine syltetøyglas, som har ein strategisk plassert tekst til dei som allereie har kjøpt. Dei har ein liten funfact under loket som blir sikkert lese opp over frukostbordet, og alle tenkar på syltetøy frå Sogndal. Dei har tenkt på situasjonen lesaren er i, og utnyttar den godt. Dei treng ikkje vere selgete (glaset er allereie kjøpt), men dei oppmodnar lesaren til å marknadsføre Sogndal over frukosten, som gir gjenkjøp.

-Mamma, har du hørt om budleriggen?
-Nei, hva er det?

Eit lite notat: På nett kan du måle kor effektiv teksten din er med A/B testing. Det vil seie at du viser eine halvparten av lesarane éin versjon, og den andre halvparten ein annan versjon. Då ser du korleis versjon som presterer best. I Balestrand Adventure prøvde vi dette ut med Google Optimize, som er gratis. Her kan du sjå korleis det gjekk.

Er det bookingar som er målet? Då kan du kople på bookingssystemet til Google Analytics og sjå korleis versjon gav flest bookingar. I Balestrand Adventure bruker vi Bilberry, som har ei enkel oppskrift for korleis du går fram. Du kan gjere det same med dei fleste bookingssystema, til dømes Fareharbor eller Bokun. Når du har gjort dette kan du få eit klarare bilete av korleis tekstane presterer på nettsida di: sjå til dømes Balestrand Adventure sin nettside-dashboard.

Vinøkta

OK. No har du eit godt utgangspunkt. Du veit kva slags personlegheit teksten skal ha, du veit kven lesaren er, og du veit kva du vil at dei skal gjere. Du har friska opp ved å sjå på det du har skrive i stilmanualen og om målgruppa, og tenkt på situasjonen lesaren er i når ho møter teksten. Du er klar for å skrive.

I den første økta er alt lov. Ta noko godt oppi eit glas og pust inn. Du skal berre la idéane renne ut, gjerne på eit blankt A-4 ark. Skriv ei setning, nokre frasar. Litt her, litt der. Skriv i boblar, lag krusedullar.

Det blir stygt og det skal vere slik.

Når du er tom for idéar (kanskje etter eit kvarter) samlar du dei beste idéane rundt eit tema som skal vere ein raud tråd i teksten. Så går du tilbake i krusedull-modus og prøver å bygge vidare på det.

Eit prima eksempel på ein reiselivstekst med ein samlande idé er Jamaica-annonsen nedanfor, frå ein kampanje på 60-talet. Idéen er at Jamaica er ein slags Edens hage der folk lever heile livet utandørs:

Ein annonse med ein samlande idé som går igjen i bildet og heile teksen.

Dei bruker uventa bilder som gir ein friheitskjensle: “Walls and doors are often just air—nothing there. Terraces are topless. Movies are roofless”. Setninga eg likar best er denne: “We go to school in buildings that birds can swoop through”. Den kommuniserer ein eksotisk nærheik til natur utan å bruke klisjéar. Du ser gjerne for deg ein fargerik tropisk fugl, ikkje ei kråke.

Kvar setning bygger opp under hovudidéen.

Produktteksten til fuglehusa på Juvet landskapshotell er òg eit døme på dette. Dei “minner oss om kor lite vi eigentleg treng for å ha det bra”. Teksten skildrar romma som “små fuglehus”, der kvart hus har berre “eit ørlite bad”.

Skribentane bak Jamaica-annonsen og fuglehus-teksten kan umogleg ha kome på idéane i det sekundet dei satt seg ned for å skrive. Dei må ha funne idéen og så bygd på det litt og litt. Med fuglehusa må dei ha tenkt på det før dei begynte å bygge!

På denne måten kan skriving og produktutvikling blande seg litt. Tenk til dømes på produktnamnet, som er den naturlege overskrifta på ein produkttekst. Er produknamnet ei produktutviklingsoppgåve eller ei skriveoppgåve?

Kor mange produkt med namnet “Tur til ____” finst ikkje det? I skrivinga er ei slik overskrift eit hinder. Det gir teksten eit kjedelig utgangspunkt. Eit godt døme på eit friskt produktnamn og overskrift er Brim Explorer sin Silent Whale Watching. Når dei har funne kvalar, slår dei over på ein elektrisk motor. “Silent Whale Watching” er ein tiltalande overskift som gir lesaren lyst til å vite meir. Dei trengte berre legge til eitt ord.

Har du funne ein samlande idé for teksten din?

Då kan du legge deg ned og ta ein kvil.

Kaffiøkta

Set på kaffi. No skal du skifte modus. Denne økta handlar om å vere kritisk og skjære vekk alt rotet du lagde i førre økt. Sjå gjerne denne artikkelen for korleis du kan fikse ein svak tekst. Hovudpoenget er å gjere idéen lett å forstå.

Har du brukt enkle ord? Når du skriv på engelsk, hugs at mange lesarar ikkje har engelsk som morsmål. Det er viktig å bruke enkle ord der du kan. Ein fin måte å begrense ordforrådet er å bruke Simplewriter, som hever ut alle orda som ikkje er ein del av dei 1 000 mest bruke orda i engelsk. Eg seier ikkje at du ikkje skal bruke uvanlege ord, men lesaren bør ikkje bli skuffa viss han slår opp ordet i ordboka og finn ut at det berre er noko jåleri.

Har du brukt enkle setningar? Eit anna hjelpemiddel er Hemingway Editor, som hever ut setningar som er vanskelege å lese, i tillegg til skrivefeil.

Har du gitt eit klart bilde av leveransen? Det må vere ein realistisk tekst med tanke på sikkerheit. Om turen er krevjande, bør du vere skrive kvifor. Teksten bør verke avskrekkande for dei som ikkje er på rett nivå. Ta med konkrete punktlister som fortel kva er inkludert i produktleveransen, når turen startar, kor mykje det kostar og så vidare.

Så lar du teksten ligge ei stund. Les han høgt. Kanskje du må ta ei vinøkt til.

Og det var det.

Jesse BrattComment
SVADA-metoden

Det er ikkje lett å få ei gruppe til å bli samd om ei strategisk retning.

Du har kanskje vore med på møte der alle snakkar om kvarandre, eller berre nikkar apatisk når den best betalte deltakaren kjem med forslag. Korleis kan du få fram dei gode idéane på ein måte der alle blir høyrt?

SVADA-metoden er ein måte å løyse dette problemet.

Ei gruppe gjer seg klar for ein SVADA-prosess

SVADA står for Sirkulærøkonomisk visjon- og designdrevet arbeidsmåte. Denne prosessen er mykje brukt i amerikanske teknologibedrifter, og går no sin seiersgang i Norge òg. Det er ein rask måte å lage gode forretningsplanar, strategidokument og liknande.

Framgangsmåten er ganske enkel, og krev berre post-it lappar og nokre gode tusjar:

  1. Deltakarane sit i ein sirkel (derfor “sirkulær” i namnet)

  2. Alle deltakarar stikk tusjen i nasebora til det gjer litt vondt.

  3. Alle tek nokre djupe andedrag. Etter eit par minutt ser alle “visjonar”, som vi seier i SVADA-samanheng.

  4. Ta tusjen ut av nasen og skriv ned alle idéar på post-it lappar.

  5. Etter kvart som post-it lappane fyllast ut, skal dei stappast inn i munnen. Tygg til papiret får ein god grautkonsistens.

  6. Alle spyttar ut post-it grauten sin inn i ein stor designar-bolle. (Dette er jo ein designdrevet prosess)

  7. Rør idé-grauten godt og set bollen inn i ein mikrobølgeomn på medium styrke i eit par minutt.

  8. Når du høyrer siste popp, ligg det ferdige dokumentet i bollen!

Eksempel på ein høveleg design-bolle

Jesse BrattComment
Praktisk kurs for opplevingsbedrifter, 19. februar og 19. mars 2022

Meld deg på her! (Plass til maks 15 deltakarar)

Om kurset

Kvar guida tur er ein teaterproduksjon. Med Sognefjorden som kulissar blir gjestane transportert til ei ny verd, langt frå kvardagen. Og bak kvar time saman med gjestane ligg det mange timar backstage med produktutvikling, marknadsføring og sikkerheitsarbeid. På kurset jobbar vi med desse backstage-prosessane: korleis eit produkt blir presentert og prisa, og korleis det blir sikkert gjennomført. 

Kurset er meint for alle opplevingsbedrifter, både nye og etablerte. Målet er å lære av kvarandre, ikkje berre av kurshaldarane. Etterpå vil du føle deg tryggare i ditt eige arbeid med skriving, prising og HMS. 

Program

Laurdag 19. februar, 09:00–15:00: HMS for opplevingsbedrifter
ved Camilla Ianke, Northern Exposure
og Pål S. Jensen, Zenit Advokater

Sundag 19. mars, 09:00–15:00: Effektiv skriving og prising
ved Jesse Bratt, Visit Sognefjord

HMS for opplevingsbedrifter

Risiko er der, alltid. Om du driv med fjellturar, padleturar, rafting eller toppturar på ski ligg den alltid i bakgrunnen. I dette kurset får du oversikt over lovverket og rettspraksis knytt til risikohandtering, og konkrete verktøy du kan bruke i bedrifta di til å sikre gjestane og deg sjølv. Vi tek for oss spørsmåla

  1. Kva krev lovverket av deg som leverandør av opplevelsesbasert reiseliv?

  2. Risiko, sikkerhet og den menneskelige faktor – Kvifor skjer det ulykker?

  3. Systematisk sikkerhetsarbeid – Korleis ser ein god internkontroll ut?

 Kurset har vore ein fullteikna suksess i Bergen og i Rauma.

Effektiv skriving og prising

Bak kvart produkt ligg hundrevis av ord: produkttekstar, epostar, bestillingsvilkår og annonsar. Pluss eitt viktig tal: prisen. Når du sit med eit blankt ark er det vanskeleg å unngå dei gamle klisjéane og prisane til konkurrentane. På kurset får du hjelp med dine eksisterande tekstar og konkrete verktøy for prising og tekstskriving. Vi tek for oss spørsmåla

  1. Korleis kan du skrive effektive tekstar utan ordet "fantastisk"?

  2. Korleis kan du bli sikker på at du tek rett pris?

Om kurshaldarane

  • Camilla Ianka har hjelpt Forsvaret med å utvikle sikkerheitsrutinar mot skredulukker, og ho har guida mange gjestar til fots, på ski og på kajakk i vêrharde område som Grønland og Svalbard. I dag driv ho selskapa Northern Exposure AS og Coasteering AS.

  • Pål S. Jensen er utdanna politimann og partnar i Zenit Advokater i Tønsberg, og har spesialisert seg innan friluftsaktivitetar.

  • Jesse Bratt er prosjektleiar i Visit Sognefjord, og har jobba med produktutvikling i Balestrand Adventure.

Jesse BrattComment
Eit viktig tal du aldri tenker på

Fleire gangar har eg høyrt leverandørar seie dette: “Om eg skal selge via ein turoperatør som tek 20 % provisjon, må eg auka prisane mine med 20 %! Det går ikkje an!”

Eg tenkte ofte på dette. Var det virkeleg slik at alle proffe aktørar som jobbar med turoperatørar har lagt til 20 % på alle turane sine? På toppen av sin eigen forteneste?

Vil ikkje prisane bli kjempehøge?

Eg kom fram til at dette utsagnet gjeld berre viss:

  1. Du sel alle turane dine via turoperatørar (dette skjer sjeldant), eller

  2. Du ikkje har lagt inn ein provisjonskostnad i prisane dine (dette skjer ofte)

Men kva er ein provisjonskostnad?

I produktprisinga er provisjonskostnad det du betaler i provisjon på eit år, rekna som ein prosent av produktet sin omsetnad.

Om du sel alle turane dine sjølv, har du ein provisjonskostnad på 0 %. Om du sel alt via ein turoperatør som tek 20 %, har du ein provisjonskostnad på 20 %.

Lat oss bruke Balestrand Ballong AS som eksempel. Dei sel 34 turar sjølv og 34 via ein turoperatør som tek 20 %. Derfor har dei ein provisjonskostnad på 10 % over begge salgskanalane. Deo slepp å auke prisen med 20% for å dekke denne kostnaden.

Det er viktig å vite provisjonskostnaden når ein skal prise eit produkt, fordi store provisjonskostnadar kan ete opp fortenesten din. Derfor har vi laga ein liten kalkulator for provisjonskostnad.

Sjå kalkulatoren her!

Den kan til dømes brukast når ein vurderer turoperatørsamarbeid. Lat oss bruke Balestrand Ballong AS som døme.

Dei blir kontakta av ein ny turoperatør som seier dei kan selge 20 turar i året, men dei vil ha 30 % i provisjon.

Hmmmm. Er dette lurt?

Kalkulatoren viser at provisjonskostnaden aukar frå 10 % til 14,5 %. Og med dei 20 nye turane er dei på 98 % av kapasiteten, med 88 gjennomførte turar i året. Alle dei nye turane hjelper veldig med å betale dei faste kostnadane, og dei kan faktisk auke fortenesten frå 30 % til 36 % med same prisen.

Bra!

Så kjem ein tredje turoperatør. Han seier han kan selge 30 turar til 27 % provisjon, men han tek 20 turar som du hadde solgt sjølv. Då er du på 87 % kapasitet, men med ein provisjonskostnad på 19 % i staden for 10 %.

Du må anten auke prisen frå 16 900 kr til 17 400 kr, eller halde prisen på 16 900 og senka fortenesten din frå 30 % til 28 %

Dårleg!

Vurderer du om eit nytt turoperatørsamarbeid er verdt det? Sjå først kva det gjer med provisjonskostnaden din, og kor mange nye turar du får ut av det. Desse to tala har alt å seie for kva du sit igjen med sjølv.

Jesse BrattComment
Ulovlege eksperiment

Eg tør nesten ikkje publisere dette. Det verkar for bra til å vere sant – og det kan godt vere at det er det.

Eigentleg har nettsida vår for altfor lite trafikk til å drive med eksperiment, men vi gjer det litt likevel. Som sigarillo-røykaren seier: Du veit at du ikkje skal gjere det, men det er litt gøy då.

Det begynte heilt uskyldig. Vi har ein lang artikkel på nettsida om 7 dagar med ting du kan gjere i Balestrand. Idéen er å plante eit frø hos folk tidleg i planleggingsfasen: at det går an å bruke mange dagar på ferie i Balestrand.

Målet med sida var derfor at folk skulle bruke masse tid på den og klikke seg rundt, målt i duration per session, og pages per session i Google Analytics.

Eg var jo kjempefornøgd med teksten, og den såg bra ut på datamaskina då eg publiserte den (sjå nedanfor).

Slik såg sida ut på PCen - fint eller?

Vi kjøpte litt annonsetrafik hos Facebook og Google, og eg venta at sida skulle begynne å få masse trafikk som brukte lang tid på å lese mine forslag.

Til min forferdelse gjekk dei fleste vekk frå sida med ein gang, og dei som blei igjen brukte ikkje så lang tid på sida heller. Krise!

Eg hadde ein mistanke om at det var mykje luftig tekst i starten. Slik såg teksten ut:

High mountains. Deep valleys. Viking graves. Glaciers looming in the distance. A fjord that stretches 1,000 meters below you. And when the sun hits it just right, it can make the jaw of even the most seasoned local drop. 

In Balestrand you’ll find a well-preserved source of inspiration. It’s sheltered from mass tourism, so you’ll get to know the people and what it’s like to really live here. There’ll be plenty to tell about when you return home!

Here we’ve put together idea for 7 days in Balestrand. Seriously, 7 days. It takes a little planning, but that’s why we’ve put together this guide for you.

Var teksten for luftig? Eg tenkte at særleg avsnitt 2 kunne vere så lang og klissete at folk ikkje gadd å lese vidare.

Med verkøyet Google Optimize sette eg opp eit eksperiment: Halvparten av dei som besøkte nettsida såg den gamle, uendra teksten, og den andre halvparten såg varianten utan det eine avsnittet.

Original

High mountains. Deep valleys. Viking graves. Glaciers looming in the distance. A fjord that stretches 1,000 meters below you. And when the sun hits it just right, it can make the jaw of even the most seasoned local drop. 

In Balestrand you’ll find a well-preserved source of inspiration. It’s sheltered from mass tourism, so you’ll get to know the people and what it’s like to really live here. There’ll be plenty to tell about when you return home!

Here we’ve put together idea for 7 days in Balestrand. Seriously, 7 days. It takes a little planning, but that’s why we’ve put together this guide for you.

Variant 1

High mountains. Deep valleys. Viking graves. Glaciers looming in the distance. A fjord that stretches 1,000 meters below you. And when the sun hits it just right, it can make the jaw of even the most seasoned local drop. 

Here we’ve put together idea for 7 days in Balestrand. Seriously, 7 days. It takes a little planning, but that’s why we’ve put together this guide for you.

Eg lot testen gå i 10 dagar. Resultata gav meg hakeslepp, sjølv om eg visste at det var for lite trafikk til å gi eit skikkeleg trygt resultat.

Variant Experiment Sessions Experiment Bounces Calculated Bounce Rate Pages / Session Average Duration Probability to be Best
Original 244 210 86.07% 1.51 00:00:28 2%
Variant_1 363 286 78.79% 2.09 00:02:15 98%

Variant 1, med litt mindre luftig tekst, presterte mykje betre!

Kva er grunnen til dette? Er det berre tull?

Eg trur det ha noko med mobilvisninga å gjere. Viss du kjem til sida på mobilen risikerer du å møte ein vegg av tekst, utan bilete, og utan å sjå dei 7 dagane med program du har blitt lova i annonsen.

Sjå til dømes korleis originalversjonen ser ut på mobilen, og annonsane som gav mesteparten av trafikken.

Originalsida på HTC U11

No testar eg ein ny variant, der lista med dei 7 dagane er flytta lenger opp, over bildet, og lenker til forslaga lenger nede på sida.

Det kan godt hende at vi er på villspor. Men skal ein vente til ein har masse nettsidetrafikk før ein byrjar med å teste ut ting?

Jesse BrattComment
Produktprising med Balestrand Ballong AS

Balestrand Ballong AS er eit nyoppstarta selskap som tilbyr turar over Sognefjorden i varmluftsballong. Selskapet er lite og fiktivt, men har eit mål om vekst. Dei skal selge korte ballongturar for turistar og ballongkurs for bedriftsmarknaden.

Kva skal prisen vere for turist-turane?

Kva med 16 900 kr for ei privat gruppe?

Nedanfor ser du korleis du kan rekne ut produktpris basert på kostnadar og profitt med priskalkulatoren vår.

Lyst på ein tur? Prisen er 16 900 kr for private grupper

Her kjem detaljene.

Selskapet har tilsett ein dagleg leiar, som kostar 900 000 kr i året med alle kostnadar. Og dei har kjøpt ein 5-manns ballong for 250 000 kr, som blir avskrive over 5 år, slik at den årlege kostnaden blir 50 000 kr. Og selskapet har øvrige kostnadar på 50 000 kr til saman. Dette er dei faste kostnadane, som selskapet må betale uansett korleis det går med omsetnaden.

Faste kostnadar

900 000 kr Dagleg leiar
50 000 kr Ballong
50 000 kr Øvrige kostnadar

1 000 000 kr Totalt i året

Dei leiger inn ein lokal ballongflygar på timebasis, som kostar 600 kr timen. Turen varer 2 timar, og flygaren brukar 30 min før og etter turen til klargjering og nedrigging. Og dei opnar ei flaske musserande sider etter kvar tur, som kostar 500 kr. I tillegg brukar dei 200 kr på propan per tur.

Variable kostnadar

1 800 kr Løn til ballongflygar
500 kr Musserande sider
200 kr Propan

2 500 kr Totalt per tur

Cirka halvparten av omsetnaden kjem frå turist-turane. Halvparten av desse turane sel selskapet sjølv, og den andre halvparten blir seld av ein turoperatørar som tek 20 % provisjon. Derfor er distribusjonskostnaden 10 % av omsetnaden i gjennomsnitt.

Ballongen kan berre køyre i sommarmånadane, 90 dagar tilsaman. Dei reknar med at det blir tur 75 % av desse dagane. Og dei reknar med at dei får 3 gjestar per tur i gjennomsnitt.

Selskapet tek 30 % i profitt – dei er den einaste ballongtilbydar i området, og har eit produkt som kundane elskar.

Gitt desse føresetnadane, må gruppeprisen vere 16 512 kr. Dette kan vi fint runde opp til 16 900 kr.

Og prisen for enkeltgjestar må vere 5 504 kr, som vi kan runde ned til 5 500 kr.

Hadde du betalt det for 2 timar i luftballong over Sognefjorden? Samanlikn gjerne med prisane for sjøflyturar.

Blei du inspirert til å sjå på dine eigne prisar? Bruk priskalkulatoren vår!

Jesse BrattComment
Produkttesting på trappene i Høyanger

I 2019 gjennomførte Balestrand Adventure ein testtur på trappene i Høyanger i samarbeid med studentar på linja Natur- og opplevelsesbasert reiseliv på Høgskulen på Vestlandet i Sogndal. Produktet er sett på vent i dag etter trappene blei stengt av Statkraft.

Nedanfor kan du lese tilbakemeldingane vi fekk frå studentane. Kanskje du òg har ein idé du vil teste? Vi anbefaler varmt å bruke høgskulen sine studentar til dette.

(Dette er den andre artikkelen i ein serie om produkttesting – den første handlar om ein tur til Finnabotn og Saurdal.)

Trappene i Høyanger. Foto: VERI Media

Før turen: forventninger, markedsføring

Før turen hadde vi noen forventninger om at turen ville inneholde mer historier og formidling, og generelt sett foregå i et roligere tempo. Etterhvert forstod vi i større og større grad at dette ville bli tilsvarende en liten trimtur.

Dette er et viktig moment å ta med seg videre i markedsføringen av dette produktet: Hva vil vi selge? Vi mener det er viktig å være tydelig i markedsføringen av dette produktet, og helst skille tydelig mellom produktene “Trappene i Høyanger” og “guidet tur opp trappene i Høyanger”. “Trappene i Høyanger” bør markedsføres som en trimtur, en fin vandretur opp trappene med mål om utsikt og mosjon, hvor man kanskje ikke trenger guide.

“Guidet tur opp trappene i Høyanger” derimot, bør kanskje markedsføres som en kulturhistorisk vandring, hvor fokuset rettes mot historie, både trappenes, Høyangers og Hydros historie. Det vil uansett være viktig at markedsføringen er med på å skape, moderere eller endre forventningene gjestene har til turen før den starter.

Konkrete tiltak:

  • Velge hvilket produkt dere vil selge (trimtur eller kulturhistorisk vandring).

  • Tydeliggjøre produktets karakter i markedsføringen.

  • Bidra til å skape sunne og korrekte forventninger i markedsføringen.

  • Vurdere å involvere informasjon om turens varighet og karakter/vanskelighetsgrad.

  • Nevne noe om hva som er lurt å ha med seg? F.eks.: valg av skotøy, ta med drikke, etc.

Første møte/guide gruppe

Det første møtet mellom guide(r) og gjester er alltid viktig. Dette er en fin arena for guiden til å presentere seg selv og turen, få et lite innblikk i gjestenes forventninger til turen og interesser/ferdigheter.

Det gir guiden en ypperlig mulighet til å justere feilaktige forventninger eller samkjøre gruppedeltakernes forventninger. Selve det første møtet og presentasjonen av guidene var fin, det vi derimot savnet var en liten introduksjon til turen: “hva skal vi gjøre?”, “hvor skal vi?”, “hva er det vi får se?”. Dette høres kanskje litt banalt ut, men for helt uvitende gjester i Høyanger er det viktig å få en helt enkel introduksjon til turen og stedet, for å allerede her bli i bedre stand til å ta innover seg det turen har å by på senere.

Videre var det fint å oppfordre til å gå på do før turen, særlig for mindre turvante gjester.

Konkrete tiltak:

  • Informere ved oppmøte om turens varighet og karakter.

  • Set the stage: «hva skal vi?», «hvor skal vi?», «hva får vi se?», «når er vi tilbake?», banal informasjon om selve turen.

  • Kanskje vise hvor trappene og andre spesielle steder i Høyanger er (enten på kart eller vise i virkeligheten: peke)

Selve turen

Vi opplever at turen er en veldig fin trimtur, da særlig for de lokale. For å utvikle dette produktet fra å “bare være en trimtur” til å bli et fullgodt opplevelsesprodukt bør en kanskje prøve å benytte seg av de kvalitetene en har i og ved trappene. For eksempel kan utsikten fra utkikkspunktet over tunnelen tas mer i bruk, spesielt hvis det blir markedsført med eller hintet om fin utsikt.

Videre opplevde vi at returen (altså turen ned veien til hotellet) ble nokså lang sammenlignet med tiden vi brukte opp trappene. Til forskjell fra trappene inneholder ikke asfaltveien ned noen opplevelsesaspekter i særlig grad, derfor kan dette fremstå som litt unødig.

Et annet aspekt vi mener kan bidra til å løfte nivået på dette produktet er gjennom å rydde opp ugress og søppel etc. som hang utover trappene og eventuelt hogge ut litt av småskogen over tunnelen hvis man vil ta i bruk dette utkikkspunktet i større grad. Kvikk-lunsj på “toppen” oppleves som et fint tilskudd til turen, og reflekterer også i stor grad norsk friluftslivstradisjon, dette kan tas i bruk som et moment for utenlandske turister.

Tempoet bør avpasses til gruppen man har med seg, og dette vil naturlig nok variere mye. Det vi foreslår er å heller gå roligere i lengre strekk, samt å prøve å utnytte pausene til å formidle informasjon og fortelle historier. Konkrete tiltak:

  • Ta i bruk utkikkspunkter underveis.

  • Rydde opp langs trappene (da særlig ugress etc.)

  • Avpasse tempoet til gruppen, men gå lengre strekk i roligere tempo.

  • Ta i bruk returen til formidling for å endre på oppfatningen av at den er lang.

Formidling, guiding underveis

Vi opplever at det er stort potensiale for å gjøre dette til et fullverdig reiselivsprodukt, gjerne gjennom å implementere fortellinger og historier fra Høyanger generelt, men også om trappene spesielt.

Videre mener vi at gjennom å være bevisst på hva slags tur man vil det skal være, og markedsføre/presentere deretter, kan man løfte dette opp til å bli et godt reiselivsprodukt. Vi opplevde det som positivt at vi gikk gjennom sentrum og ble presentert noen av de tingene vi så underveis (parken og «byporten», i tillegg til anleggene til Hydro og Statkraft).

Som tidligere nevnt kan man gå lengre etapper i lavere tempo og ta lengre pauser imellom “etappen”, dette er fine muligheter til å formidle historier og informasjon som gir turen det lille, store ekstra. Konkrete tiltak: 

  • Formidling av informasjon om turen i forkant.

  • Ta i bruk «naturlige» stoppesteder underveis (slik som parken og byporten og den første «plattformen» i trappene).

  • Andre naturlige stoppesteder/steder for formidling vi mener bør tas i bruk: «knekkpunktet» der trappene blir slakere, utkikkspunkt over tunnelen, huset på toppen av trappene.

  • Her er det mye potensiale til historieformidling!

Avslutning

Det var ikke veldig tydelig hvor turen egentlig ble avsluttet. En kunne få følelsen av at den ble avsluttet på toppen av trappen, for selv om vi alle gikk veien ned igjen, var det ikke særlig interaksjon mellom gruppe og guide og alle gikk spredt. En naturlig og den faktiske avslutning(en) var ved hotellet, dette bør en ha fokus på ved videre utvikling av produktet. Selv om det føltes som om turen sluttet tidligere, var den improviserte plommeslangen på den faktiske slutten artig. Konkrete tiltak:

  • Det er viktig med klare rammer for turen fra begynnelse til slutt. Dette hadde gitt en bedre forståelse av avslutningen.

  • Selv om turen nærmer seg slutten, er det fortsatt rom for overraskelser eller fortellinger. 

Helhetsinntrykk

Det er klart denne turen som opplevelsesprodukt i sommerhalvåret har mye potensiale. Høyanger som bygd har mye historie og trappen virker til å ha stor betydning for befolkningen. Med en engasjert og kunnskapsrik guide i spiss, kan turen gjøres spennende og lærerik for både yngre og eldre generasjoner. Det er ikke totalt unikt med slike trapper i Norge, men det er interessant med kommersialisering av en. Konkrete tiltak:

  • Bli klar over potensiale, og bruke det. 

  • Benytt en lidenskapelig guide som klarer tilpasse seg gruppen.

  • Ha et konkret mål for turen, med klare rammer.

Andre kommentarer tips

  • Kunne vært interessant å vite hvorfor Høyanger ligner på andre industribygder.

  • Hvordan fikk de på plass rørene?

  • Mulig å kombinere med museumsbesøk?

  • Historiefortellinger 

  • Muligheter for å følge stien lenger opp til demning, slappe av litt der og bli kjørt ned på hotellet der det ventes middag?

  • Vi foreslår at en går lenger/helt opp. Burde i alle fall tilbys som en mulighet for dem som ønsker. Det er også mulig å inkludere husene på toppen. Flere i gruppen var nysgjerrige på dem.

  • Anbefale/informere om bruk av hansker?

  • Anbefale/informere om hva slags utstyr en bør ha med?

  • Hvordan ville det vært i regnet? Ville trappen vært glatt? Viktig å ta i betraktning.

  • Det er en viktig forbindelse mellom bygda, trappen og rørene. Dette kan komme bedre frem.

  • Kan turen inkluderes i pakkene til forretningsreisende? F.eks.: tur opp trappene etter frokost, lunsj på toppen, møter/etc. på ettermiddagen.

Jesse BrattComment
Produkttesting i Finnabotn og Saurdalen

I 2019 gjennomførte Balestrand Adventure ein produkttest i samarbeid med studendear på linja Natur- og opplevelsesbasert reiseliv på Høgskulen på Vestlandet i Sogndal. Dei reiste ut til Balestrand for å teste eit produkt der ein reiste inn til Finnabotn med RIB, og så opp til parkeringsplassen i Saurdalen med minibuss for å sjå utsikten.

I 2020 blei turen til Finnabotn tilbudt som fast dagleg tur, utan bussturen til Kvamsøy.

Vi fekk ærlige, nyttige tilbakemeldingar frå dei, som du kan lese nedanfor. Kanskje du òg har ein idé du vil teste? Vi anbefaler varmt å bruke høgskulen sine studentar til dette.

Inst i Finnabotn. Foto: Vegard Aasen

Forventninger

  • Vi hadde uklare forventninger i og med at kombinasjonen RIB og buss ikke blir markedsført så visste vi ikke hva vi gikk til. For at vi skulle kunne gi gode tilbakemeldinger hadde det nok vært en fordel om vi hadde hatt samme utgangspunkt som en eventuell turistgruppe med tanke på markedsføring (det burde kanskje vært laget et eksempel?)

  • Gikk inn med forventninger om at bussturen skulle matche RIB-turen

Første møte

  • Viktig å kartlegge gruppen før start (skader/sykdommer/etc.)

  • Ha en skikkelig introduksjon ved å gå gjennom forventninger hos gruppen, kanskje se litt hvilke interesser denne gruppen har for så og tilpasse stoppene deretter

Guidingen

  • Ikke gå gjennom temaer som guiden ikke har kunnskap om. Da må guiden leses opp på forhånd (for eksempel geologi-stoppet)

  • Gjøre formidlingen mer om til storytelling i stedet for oppramsing av fakta (et godt eksempel er å fortelle historien om Synnøve Finden på en entusiastisk/eventyrlig måte) (historien om frieriet er også et godt eksempel, utfyll historien)

  • Legge inn mer personlige fakta (historier om familie etc.) (alternativer for guider som kanskje ikke har samme personlige tilknytning til Balestrand kan være artige historier fra området)

  • Svare på spørsmål når de kommer i stedet for å vente til det faktiske stoppet

Selve turen/produktet

  • Kunne vært lagt inn et stopp ved hotellet, kanskje slå det sammen med villa-stoppet

  • Turen må markedsføres som at den er på lik linje som, eller om ikke bedre enn Nærøyfjorden

  • Vurdere et stopp ved kirken hvor de eventuelt kan gå ut av båten (se an gruppen). Stoppet trenger ikke å bli markedsført, men som en bonus på turen.

  • Kan lages et alternativt produkt hvor gjestene går i land i Finnabotn og spiser mat/lager bål/tar en kaffe, eller bare får bruke og nyte naturen (vi tror at dette kunne vært et bedre produkt enn bussturen)

  • For oss var bussturen ganske skuffende da det tok lang tid og var for lite givende. Det må lages til noe på toppen, men vi tror et alternativt RIB-produkt kunne vært bedre å satse på

  • Få RIB-turen til et helhetlig produkt, kanskje med lunsj, og dropp bussturen

  • Alle fra gruppen hadde som høydepunkt da vi kjørte forbi Finnabotn og videre innover. Det som gjorde dette så bra var overraskelsesmomentet, det at vi ikke visste at vi verken skulle eller kunne kjøre inn dit var veldig bra

  • Det kan bli laget til en gapahuk helt innerst i Finnabotn, kanskje litt oppe i skogen, med tørr ved og lagret vann slik at man kan ha et stopp her til og med i regnvær.

  • Dere må være innovative og tørre å satse på dette produktet for og trumfe Nærøyfjorden. Inkluder mat, drikke, tur i land… 

  • Gjøre en avtale med grunneierne/eierne av huset innerst i Finnabotn og lage et stopp der

  • Formidling og storytelling er viktigere enn de fysiske stoppene, alle stopp kan bli interessante med riktig formidling 

  • Fortell mer om Jostedalsbreen på det første stoppet. Bre og klima er interessant, spesielt for folk fra andre plasser enn Norden. Guidene kan lese seg litt opp på temaet, så blir det fort bra

  • Vurder om guiden skal gå fram i båten under formidling. Det er lettere for gjestene å følge med og engasjere seg om guiden er foran og ikke bak.

  • Greit med lunsj mellom rib og buss

  • Det må være en mer strukturert overgang mellom RIBen og bussen, gjestene må få informasjon og alle de ansatte som er involvert må være engasjerte

  • Kanskje gå i land et annet sted og møte bussen for å få en større sammenheng mellom rib og buss

  • Bussturen gjennom Villavegen kunne godt ha blitt guidet. Historier om de forskjellige husene osv.

  • Hvis bussturen skal være et produkt kan det kanskje markedsføres som en lunsj m/utsikt, og at bussturen ikke er en del av produktet, men heller noe som er nødvendig for å komme til produktet. Avtale med lokale bedrifter (bakeri osv).

  • Parker bussen et annet sted en rett ved siden av sitteområdet

  • Aketur på vinteren kan være givende for turistene. Truger opp og akebrett ned.

  • Kan vurdere alternative utsiktspunkt

Området

  • Fantastiske omgivelser

  • Trumfer lett Nærøyfjorden

  • Alle stoppene som var lagt inn på RIB-turen var veldig bra

  • Veldig positivt at det ikke er cruiseturisme i området

  • Området vi kom til på bussturen var ikke så spektakulært

Hvis dere skal ha flere testgrupper anbefaler vi å behandle gruppen som dere ville behandlet en turistgruppe. Da vil dere nok få mer matnyttige tilbakemeldinger.

Takk for turen!

Jesse BrattComment
Kva vil incoming-operatørane?

Eg tykte lenge det var vanskeleg å forstå korleis incoming-operatørar fungerte, og særleg skilnadane mellom dei ulike bedriftstypane.

Har du det òg slik? Det er ikkje rart—sjølv dei som jobbar i bransjen er forvirra når det gjeld terminologien (sjå side 29 av rapporten Incoming 2013).

Korleis jobbar desse operatørane? Kva vil dei? Korleis skil dei seg frå andre turoperatørar?

Heldigvis er incoming-miljøet i Noreg ganske oversiktleg. Du finn ei liste over alle aktørane her. Det er ikkje så mange av dei, og dei fleste er små, med færre enn 5 tilsette. Innovasjon Norge har sidan 2012 publisert ein del nyttige rapportar, som du kan finne her. Eg tykte den beste var utan tvil Incoming 2017.

Ein stor del av desse rapportane er spørreundersøkelser om kor fornøgde incoming-aktørane er med leverandørane sine. Resultata er ganske mørke. Leverandørane får ikkje ein gang full pott på “godt kjennskap til eget produkt”. Nedanfor ser du ein tabell som viser resultata for dei ulike spørsmåla. 25 bedrifter deltok, og beste score var 5. Dei gjennomførte same undersøkelse i 2013, og du kan samanlikne resultata.

Tabell som viser kor fornøgde incoming-operatørane er med reiselivsbedriftene, frå Incoming 2017.

Skilnaden mellom dei grøne og blåe linjene viser at aktørane er mindre fornøgde i 2017 enn dei var i 2013, på nesten alle punkt. Sjå gjerne på den nederste delen av tabellen. Her ser ein det som incoming-aktørane er minst fornøgde med.

Dei seier at leverandørane ikkje svarer fort nok på førespurnadar. Her er nokre kommentarar frå rapporten:

Elendig service fra noen av leverandørene. Det kan ta flere dager i sesongen før vi får svar på henvendelser som haster i forbindelse med pågående gjennomføring av turene.

Kundene våre (operatører i utlandet) sier at Norge er det eneste landet de ikke lager turer til selv, fordi de aldri får svar. De store hotellene er flinke.

Og dei er frustrerte med bedrifter som ikkje forstår bedriftsmodellen deira, og kva den har å seie for provisjon og prising.

De gir samme pris til turoperatører som til incomingoperatører. De forstår ikke hvorfor de burde gi oss en høyere provisjon. Vi blir fremdeles oppfattet som et fordyrende mellomledd

I rapporten finst det ei liknande tabell for samarbeidet med destinasjonsselskapa. Incoming-aktørane kjem med nokre stikk til dei:

Destinasjonsselskapene må jobbe mindre med markedsføring og mer med produktutvikling og tilrettelegging slik at bedriftene er tilgjengelige/ bookbare – hele året

Jeg har deltatt på NTW i 30 år, men opplever ofte at destinasjonsselskaper bruker de første 5 minuttene av den tilmålte 15 minutters avtalen til å snakke veldig generelt «bla-bla» om regionen. De burde bruke mer tid i forkant på å sette seg inn i hvem de har avtaler med. Forarbeidet er for dårlig; jeg har aldri fått en e-post i forkant. De kunne effektivisere de 15 minuttene på NTW hvis de var bedre forberedt. Det er stadig nye personer og åpenbart ikke bruk av CRM for å sikre kontinuitet. Det vi trenger er en A4-side med f.eks. 10 punkter om hva som er nytt

Mange har de samme bildene, og/eller gamle bilder

Det er visst mer interessant å ha kontakt med turoperatører fra andre land enn med oss som er lokalisert i Norge.

I de nesten 15 årene jeg har jobbet med Incoming har jeg aldri blitt kontaktet av landsdels-/destinasjonsselskapene. Sikkert mer gøy å reise til Indonesia. Hotellkjedene kommer jevnlig på salgsbesøk.

Nei, dei legg ikkje fingrane imellom.

Det var òg interessant å lese i Incoming 2013 om forventningane incoming-operatørane har om når prisane skal stå klare:

  • Minst 12 måneder før ankomst ‐ helst 15

  • Opptil ett år i forveien

  • Det varierer veldig, men stort sett forventer markedet 1 år i forveien

  • Minimum ett år før sesongen starter, men vi åpner salget 1,5 år før kommende års sesong starter

Men når incoming-bransjen er jamt over misfornøgd med leverandørane sine, er det lett å kome inn i varmen som ein god samarbeidspartnar ved å ta nokre grep. Innovasjon Norge har publisert ei sjekkliste som skal hjelpe dei som vil samarbeide betre med incoming-aktørar. I tillegg publiserte dei nokre temahefte om dette:

Korleis går det i Balestrand i alt dette? Vi svarer nok for treigt endå, og er seint ute med prisane, men eg håper at vi forstår incoming-bransjen litt betre enn dei fleste.

Jesse BrattComment
Gamle balestrandsbilder

I løpet av prosjektet har vi samla nokre gamle bilder frå Fylkesarkivet og arkivet til Universitetet i Bergen. Heile samlinga ser du her. Eg har plukka ut nokre godbitar nedanfor. Det er mange interessante detaljer som ein kan bruke i guidinga.

Eg anbefaler òg samlinga etter Magdalene Elisabeth Kroepelin Gran, ei ung dame frå Bergen som tok ein del turistbilder i Balestrand rett før første verdskrigen. Veldig mange fine, uformelle bilder her som viser det virklege turistlivet den gangen. Du kjem til å få bakoversveis!

King Baily’s Cabin ved Balahaugane. Her kunne du kjøpe isbjørnskinn og andre suvinerar. Huset står i dag nedanfor Lærargata.

Baksida av Kviknes Hotel var fin den òg!

Sjekk vindeltrappa på Cooperhuset!

Engelskkyrkja før den store muren.

Balevika før turismen. Kjenner du deg igjen? Sjå Lausholmen!

Jesse BrattComment
Tekstar om dragestilen i Balestrand

Balestrand er den beste plassen i landet for å oppleve dragestilen. Og det er naturleg at vi reiselivsfolk skal vite litt meir om dette enn vanlege balestrendingar. Her får du ein oversikt over kva stilen er for noko, og kvifor det er viktig. Mesteparten av litteraturen om dragestilen finst gratis på nasjonalbiblioteket sine sider, og eg har lenka til dei nedanfor.

Åge Eitungjerde fortel arktekturinteresserte om dragestilen i Balestrand. Frå eit seminar arrangert av Fortidsminneforeiningen, 9. oktober 9, 2021.

Eg ville ha starta med Arne Melkild si bok Kunstnarliv, ein godbit som finst på mange kaffibord i Balestrand. Geir Odd Målsnes publiserte nokre artiklar om stilen, Drake/sveitser i Balestrand i fagbladet Byggekunst i 1981, og Turisme-arkitketuren i Sogn i Årbok for Sogn, 1985. Det finst ein meir Oslo-fokusert artikkel, Dragestilen: Et norsk stilfenomen, frå 1970 i Byminner, tidsskrifta for Oslo museum. Den beste oversiktsartikkelen for heile stilen er kanskje Dragestilen: honnør til en hånet stil, skrive av Stephan Tschudi-Madsen.

Mary Ann Menes har skrive eit par artiklar om temaet i Årbok for Sogn: Sal av ferdighust frå slutten av 1800-talet i 2010. Sjå òg artikkelen Abbotthagen eller Villa Balderslund, litt seinare i same blad, og Norsk Reiselivsmuseum og husa på kaien i Balestrand, som ho skreiv i 2007 saman med Inger Marie von der Lippe. Hugs at det òg finst ei utstilling om sveitserstilen og drakestilen på Reiselivsmuseet!

Jesse BrattComment
Vi elskar digitale kontraktar

Vi prøvde ut digitale kontraktar, og det var ein udelt suksess.

Gamlemåten å skrive under på kontraktar kjenner de jo. Skriv ut kontrakten, signere den, sende den, for at den så skal bli skriven ut av mottakaren, signerte og sende tilbake. Aldri igjen!

Med digitale kontraktar kan heile prosessen gjerast unna på eit par minutt, med mykje betre resultat. Er du partnar i Balestrand Adventure har du fått den nye partnaravtalen på epost, og signert digitalt.

Då vi prøvde dette ut i haust sende eg ut første kontrakten 14:34, og 15:37 var kontrakten signert og lagra. Kor mange dagar og epostar tek ikkje det før ein får ein skanna PDF tilbake?

Ikkje nok med det, kontraktane er lett å finne etterpå i den digitale tenesten vi bruker. Vi slepp å grave gjennom mapper når vi skal finne ein gamal kontrakt, til dømes når ein skal få oversikt over kven som faktisk er partnar til ei kvar tid.

Vi brukar tenesten eSignatures, som tek 5 kr per signert kontrakt. Kvifor gjer ikkje du det same i di bedrift?

Jesse BrattComment
2 mindre kjende tekstar om turistbygda Balestrand

Det er skrive rikeleg om turistnæringa i Balestrand, men ein ser gjerne dei same kjeldene om og om igjen. I løpet av prosjektperioden har vi funne eit par interessante kjelder som vi ikkje finn andre plassar.

  1. Guide to Balestrand, Balestrand Hotel, 1910
    Denne guiden gir turistane ein detaljert oversikt over tilbodet i området. Det er fascinerande å sjå korleis tilbodet skil seg frå i dag.

  2. Registrering av eldre hus og bygningsmiljøer i Balestrand, Espen Andersson, 1983
    Dokumentet er ein oversikt over husa i bygningsmiljøa i Villavegen, Kong Beles veg og i Holmen. Det var ein del av ein kommunal verneplanprosess, men er òg nyttig som innføring i bygningsmiljøet for reiselivsfolk.

Jesse BrattComment
“Keep it simple”: Ein samtale om prising med May Lene Steinheim Lunden

Fjordsafari Norway AS i Flåm er ei proff aktivitetsbedrift. Ingen tvil om det. Med May Lene Steinheim Lunden bak rattet har Fjordsafari gjort det bra i mange år. I 2019 omsette dei for over 16 millionar.

Og eit område der dei klarer seg spesielt bra er prising. Eg tykkjer sjølv at prising er veldig vanskeleg, og vart glad då eg kunne snakde med May Lene 5. mars 2021 på Teams.

Jesse: Kva var første produktet de lagde i Fjordsafari? Korleis starta de? Det ser ut som Heritage Fjordsafari er hovudproduktet i dag -- var dette det de starta med?

May Lene: Nei, første produktet vårt var kombinasjonsturen som inkluderer ostesmaking i Undredal.. UNESCO området kom ikkje før i 2005, litt etter vi starta opp. Når det kom, lage vi Heritage Fjord Safari, der namnet spelte på verdsarven. Dette blir veldig godt teke imot av marknaden, særleg av amerikanarar. Men i 2020 merka vi at nordmenn ikkje brydde seg i like stor grad om denne delen av turen. Dei var mest interesserte i å berre kome seg ut på fjorden ein times tid. 

Ah, det overrasker meg litt. Eg tenker på samarbeidsprodukt som litt vanskelegare å få til. Korleis jobbar de saman med Undredal? 

Grunnprinsippet vårt når vi samarbeidar om produkt er at vi ikkje skal bli rike på bekostning av partnarane våre. Det er på våre eigne produkt at i får innteninga. Og det andre prinsippet er å halde det enkelt: éin pris og enkle avtalar gjer det bra for alle. 

Eg ser at de har ulike prisar på sommaren og på vinteren. Koreleis fungerer dette?

Vi har ganske bra omsetning heile året, men aktiviteten på sommaren er med å finansiere ein lågare pris på vinteren. Men kanskje enno viktagre enn pris merka vi at det er viktig med faste avgangar, som går uansett kor mange folk som er med. Dette merka vi særleg i 2018 og 2019. I 2018 hadde vi ein del private turar som gjekk på vinteren på førespurnad, men vi merka ikkje særleg aktivitet på dei før 2019, då vi gjorde dei om til faste avgangar. Og det gjeld både turoperatørar og FITs. 

Kan du seie litt om samarbeid med turoperatørar? Kva slags turoperatørar jobbar de med? Kva slags prisar gir du dei? Korleis pleier du å fakturere?

Samarbeid med turoperatørar er viktig for oss. Om lag halvparten av omsetninga vår går via samarbeidspartnarar, den andre halvparten sel vi sjølv. Men prisstrategien er heller retta mot FIT-marknaden. Vi bygger ikkje inn dei høge distribusjonskostandane, som dei til dømes gjer i Nord Norge. Der er reiselivet sett saman litt annleis, og incoming-operatørane har mykje meir makt. 

Ja, eg kan hugsa at eg snakka med ein operatør på messe som jobba der oppe, og han snakka om provisjon opp mot 40 %, og at det var ganske vanleg.

Ja, i Sogn er det ikkje heilt slik. Vi må òg sjå prisane våre samanlikna med rundt oss. Vi er ein del av destinasjonen Flåm, og det hadde ikkje fungerte så godt som det gjer i dag viss vi la oss på ein heilt annan prisklasse enn resten av tilbodet i Flåm. 

Eg har allid lurt litt på dette: Betalar de provisjon på prisen eks. MVA eller ink. MVA?

Vi betalar alltid provisjon på prisen ink. MVA. Det er slik bookingsystemet vårt er lagt opp, og det er enklare for samarbeidspartnarar å forstå. Ein betalar litt meir i provisjon, men det er så lite at det ikkje har så mykje å seie. Til dømes hadde det vore slik for ein RIB-tur med 12 % MVA: 10 % provisjon på 1000 kr er 100 kr, og 10 % provisjon på 1120 kr er 112 kr. Ikkje store skilnaden.

Når eg har jobba med turoperatørar føler eg ofte at eg heng litt etter. At dei forventar meir frå meg enn eg har forberedt. Spesielt prisar kan vere vanskeleg å få tak i prisar på kort varsel i eit bedriftssamarbeid. Når har de prisane klare kvart år?

Vi er klare godt over eit år i førevegen. Vi var klare med prisar til 1. april 2022 allereie i januar 2020. Det hjelper å ha ein prisstrategi som er vedteken i styret. Til dømes veit vi at prisane skal opp tre eller fire prosent kvart år.

Og så rundar vi opp eller ned til eit godt tal, som ligg rett under eit rundt tal. Det er ikkje alltid dette går (vi har eit produkt til kr 1010so  er eit godt eksempel på dette, men om det lèt seg gjere så gjer vi det). Vi likar å bruke psykologisk prising, med mest mogleg runde tal, og gjerne tett oppunder eit hundretal, som til dømes 890 kr. 

Eg ser at de har mange ulike vandreturar: Prest, Rimstigen og andre, men dei fleste er berre for private grupper. Kvifor ikkje stykkpris på vandreturar anna enn Brekkefossen?

Turen til Brekkefossen er ganske tilgjengelg. Mange folk går der på sommaren, nokre dagar går ein nesten i kø. Vi utvikla turen for ein turoperatør, men såg at det kunne bli ein suksess i vinterhalvåret. Produktet var så vellukka at vi såg det for rett val å ta ein risiko på stykkpris.

Problemet med å ha turar på denne måten er at ein risikerer å køyre turar der ein ikkje dekkar kostnaden med guiden.  Vi har tidlare brent oss på dette. Vi kunne ungått dette med å kansellere turar som ikkje hadde eit visst antal gjestar, men dette har òg sine kostnadar. Viss ein gjest reiser heilt til Flåm og ikkje får vere med på produktet har dette så klart dårlege ringverkandar, kanskje på Tripadvisor, og i alle fall i bekjentskapskretsen deira. Vi vil ikkje vere ein slik aktør, så vi set gjesten sin ferie framfor våre kostnadar, sjølv om det gjer litt vondt. 

På vinteren har vi ein trugetur som går til same pris som Brekkefossen. Tanken er at ein skal ha likeverdige produkt som passar ulike interesser. 

Eg likar godt denne tanken om å ha produkt og prisar som jobbar saman. Men korleis fungerer dette saman med turoperatørar? Har de differenaserte prisar for produkt per sesong og produkttype?

Ja, det har vi. Til dømes gir vi gjerne meir provisjon på vinterprodukt. Desse salga er vanskelegare for dei, og verdifulle for oss i vintersatsinga vår. Så vi delar opp produkta i standardiserte tidsbolkar, slik at vi har same tidsperiodar med dei ulike operatørar: ein sommarpris og ein vinterpris. Då slepp vi å sjå tilbake på alle avtalane kvar gang vi skal fakturere på slutten av månaden. 

Som regel jobbar vi med 10 % provisjon. Det skal vere noko spesielt før ein aktør får meir enn det. Og med nye samarbeidspartnarar som krev meir, startar vi gjerne med 10 % eit år for å sjå korleis det går: kjem det gjestar, fungerer samarbeidet? For oss er det viktig med indirekte marknadsføring, der RIB i Flåm blir promotert i nye marknadar som vi ikkje når ut til sjølv. Og denne effekten blir betre dess tettare samarbeidet er. Og i slike samarbeid gir vi meir provisjon utan problem. 

Har de eigne avatar, eller brukar de dei som turoperatørane kjem med?

Som oftast har dei sine eigne, utarbeida av advokatane sine, men av og til brukar vi vår eigen avtale. Det er ein god idé å ha ein slik avtale i bakhand i alle fall. 

Takk for praten!

Jesse BrattComment
Joakim Systaddal fortel historia bak partnaravtalane

Balestrand Adventure er i bunn og grunn eit bedriftsnettverk, og limet som held bedriftene saman er såkalla partnaravtalar. Alle har skrive under på akkurat same avtale. Slik ser den ut i dag.

Eg var ein av dei siste som blei med i Balestrand Adventure i oppstartsfasen, og partnaravtalane var allereie ferdigskrivne. Mannen bak avtalane var Joakim Systaddal, som var prosjektleiar i 2018.

Eg fekk snakka med Joakim om korleis avtalane blei til, 24. februar 2021 i Balestrand.

Joakim Systaddal og Jesse Bratt

Jesse: Når ein les avtalen er det lett å merke ein viss likskap med ein turoperatør-avtale. Var dette noko som du hadde i tankane når du lagde den? At Balestrand Adventure skulle vere ein slags sjølveigd turoperatør for partnarane?

Joakim: Nei, avtalane er basert på andre nettverksavtalar, særleg dei frå Innovasjon Norge. Dette med provisjon var ein måte å matche bidraget frå Innovasjon Norge, utan at aktørane måtte gå inn med cash sjølv. 

Jesse: Og provisjonsprosenten? Kvifor landa de på 15 %? Kan hende eg set meg fast i eit turoperatør-spor no, men 15 % ligg vel midt mellom dei vanlege 10 % og 20 % satsane som incoming og outgoing turoperatørar får?

Joakim: Nei, satsen var bestemt i felleskap blant eigarane. Vi lagde nokre oppsett for kva BA kom til å trenge i framtida, og fann at 15 % var ein passande sats. Det var faktisk ikkje snakk om turoperatør-vinklinga i det heile teke. 

Jesse: Korleis rekna de ut dette?

Joakim: Ein hadde historiske tal frå turistkontoret, og alle var opne om si eiga omsetning, og saman sette vi nokre mål for omsetning i framtida. 

Jesse: Dette er ein avtale med høge ambisjonar for felles strategiar. Eg tel minst 3 ulike nye avtalar som blir referert til i partnaravtalen. Eg kan ikkje hugse at eg hadde desse med BA. Korleis gjekk det med dei? 

Joakim: Det blei det ikkje noko ut av dei. Fordelen med desse er at dei gir BA ein stor grad av fridom i leiingsarbeidet, og mykje rom å vakse utan at ein må teikne nye avtalar. 

Jesse: Det er ein opsjon for eit tettare samarbeid, der BAS tok 20 % provisjon, mot at BA dreiv back-office tenester for partnaren, inkludert drift av sosiale media og kontakt med kundar kvar 30. dag. Når eg gjekk gjennom avtalen og vedlegga før intervjuet i dag skreiv eg “wow!” attmed denne setninga.

Det var tidleg tankar om ein ganske omfattande back-office. Men ingen som skreiv under på denne avtalen. Eg hadde nok hugsa det, fordi ei av oppgåvene mine då eg var konsulent i prosjektet var å drifte ein primitiv back-office. 

Joakim: Ja, dette stemmer. Alle blei med på 15 % avtalen, og BA var heller ikkje klar til å levere på nivået som det  blie vist til i avtalen. Men på same måte som dei strategiavtalane du spurde om i stad, var meininga her å gi BA mykje rom å vekse. 

Jesse: På Oversikt over kanalar står det at BA skal drifte ei nettside som “også inneheld partnarpesentasjon og link til partnarane sine eigne nettsider”. Ved å sende folk vekk frå BA-nettsida vil BA jo tape provisjonspengar. Dette er ein uheldig situasjon der BA konkurrerer på ein måte med partnarane sine nettsider om besøkande. Var dette eit problem? Var denne setninga løysinga?

Joakim: Nei, det var aldri noko stort samtaletema. Nokre akørar hadde ikkje eigne nettsider, eller vurderte å legge ned sine eigne, og denne setninga kom ut av dei samtalane. Det skulle aldri vere ei hemmelegheit korleis BA fungerte, at det var sett saman av mange små aktørar. Men tanken var at BA skulle vere ein skikkeleg salgsmotor, og å tape eit salg til BA er ikkje like mykje synd som å tape eit salg til Tripadvisor eller liknande.

BA leverer trass alt ein del tenester til aktørane, og bedriftsmodellen er at provisjonsinntekter skal betale for dei. Det vil vere vanskeleg for BA å vakse på bekostning av partnarbedriftene, slik avtalane er lagt opp. 

Jesse: Eg var ein av dei siste som blei med i oppstartsåret. Var det vanskeleg å få partnarane til å skrive under på desse avtalane? 

Joakim: Nei, det var ikkje det. Et par småpunkt blei diskurte litt ekstra med nokre aktørar, men stort sett gjekk innsalget veldig bra. 

Jesse: Takk for samtalen!

Jesse BrattComment
Cookies og retargeting enkelt forklart

Idéen bak cookies og retargeting på nett er lett å forstå.

Lat oss bruke ein metafor som tek utgangspunkt i trimpostar i skogen i Balestrand.

Idrettslaget har lagt ut bøker på trimpostar som folk skriv seg inn på. På slutten av sommaren samlar dei inn alle bøkene og ser kven som har gått flest gangar. Kanskje nokon vinn eit spekelår!

Turbøker er lik cookies

Dette er akkurat det same som cookies. Sjå for deg at dei ulike trimpostane er ulike sider på ei nettside. Kvar gang du besøker ei side/trimpost legg du ifrå deg eit lite spor.

Slik bruk av cookies kallar ein for andreparts-cookies. Det vil seie at du veit kva idrettslaget skal gjere med namnet ditt, og det går heilt fint.

Men tenk at det finst eit lag med gjennomslagspapir under kvar side av boka. Kvar gang du skriv deg inn, blir det laga ein kopi.

Og sjå for deg at idrettslaget sender desse gjennomslagspapira til Sogn Avis. Det er dette som blir kalla for tredjeparts-cookies. Sogn Avis er altså tredjeparten.

Annonsar basert på cookies

Intersport i Sogndal vil gjerne selge fleire tursko i Balestrand. Målgruppa er så klart folk som ofte går tur der. Og dei som ofte går tur skriv seg gjerne inn på trimpostane til idrettslaget.

Intersport går til Sogn Avis, som sit på gjennomslagspapira frå Balestrand. Dei betalar for å legge inn flygeblad i avisene til dei ulike namna som står på gjennomslagspapiret. Dette er det same som targeting.

Kvifor skulle idrettslaget gjere noko så gale? Kvifor sende inn persondata på den måten?

Jau, dei skal sende ut sine eigne annonsar. Dei har lyst å få fleire deltakarar på motbakkeløpet Balestrand Opp. Dei går til Sogn Avis og betaler for å få legge inn sitt eige flygeblad inn i avisene til dei som har gått trimpostane.

Dette er retargeting. Så enkelt er det.

Men ikkje nok med det! Idrettslaget vil òg annonsere til dei som liknar på dei som har gått trimpostane.

Sogn Avis tenker litt på dette. Dei kjem på at dei har gjennomslagspapir frå idrettslaget på Leikanger og i Sogndal. Perfekt! Dei hiv eit flygeblad i deira aviser òg, mot betaling så klart. Dette er det same som lookalike targeting.

Vår dans med djevelen

Korleis bruker Balestrand Adventure cookies og retargeting? Vi har ein Facebook cookie (eller pixel, som den òg blir kalla) på sida vår, eit gjennomslagspapir som vi sender til Facebook.

Vi vil gjerne at dei som besøker sida kjem tilbake. Derfor betaler vi Facebook for å ha ein annonse som blir vist til dei som har besøkt nettsida vår. Slik bruker vi retargeting.

I tillegg viser vi ein annonse til folk som Facebook tykkjer liknar på dei som har besøkt sida vår. Dei seier ikkje korleis dei gjer dette, men truleg er det folk som besøker liknande nettsider. Slik bruker vi lookalike targeting.

Og til slutt viser vi ein annonse til folk som Facebook veit er i Balestrand, men ikkje bur her. Altså besøkande. Slik bruker vi targeting.

Verre er det ikkje!

Jesse BrattComment
Knut Slinning fortel om tekstane til Juvet landskapshotell

“Sju små kubar på stylter, med glasvegger som gir eit makelaust utsyn mot dalen …” Slik startar ein produkttekst hos Juvet landskapshotell.

Eitt av romma på hotellet. Foto: Juvet landskapshotell

Eitt av romma på hotellet. Foto: Juvet landskapshotell

Juvet er eit av dei best kjende hotell i landet, sjølv om det har berre 10 rom og ligg “langt inni hutaheit” som dei skriv sjølv. Rekneskapstala finn eg ikkje sidan hotellet er eit enkeltmannsføretak, men dette er ei bedrift som gjer det bra i si vektklasse. Dei har 4-5 heilårstilsette, og fyller hotellet gjennom heile sesongen. Og så vinn dei allslags prisar, til dømes Innovasjon Norge sin reiselivspris i 2011 og Houens fonds diplom for 2012. Altså dei største prisane i landet for reiseliv og arkitektur. Hotellet var med i filmen Ex Machina, og blir omtalt av store utanlandske blad i artiklar som desse:

Men du finn ingenting om alt dette på nettsida. Filmen blir ikkje nemnd, heller ikkje prisane, heller ikkje den rike historien til garden, eller historia bak arkitekturen. Hæ? Kvifor?

Eg fekk snakke med Knut Slinning, eigaren av hotellet om dette, 4. oktober 2021.

Hotellet er godt kjent frå filmen Ex Machina, og har vunne mange prisar. Kvifor blir ikkje desse omtalt på sida?

Det er ikkje vår greie. Det blir liksom ikkje Juvet. Vi skal vere ein rotekte, ydmyk plass. Og etter kvart visste folk kven vi var likevel. Vi hadde ganske bra synlegheit gjennom mediaartiklar og word of mouth.

Vi skal heller ikkje skryte av kjente folk som har vore her. Det same gjeld maten. Det står veldig lite om mat på sida, sjølv om kjøkenstaben òg har vunne prisar. Når marknadsføringa skryt voldsomt om sånne ting, kjem ein til slutt på jobb med ein klump i magen. Det er ikkje eit slikt arbeidsmiljø vi ville ha på Juvet.

Og vi skal heller ikkje prøve å vri konseptet til å vere ein slags gourmet-destinasjon. Maten er sjølvsagt viktig, men det er atmosfæren og det heilheitlege konseptet som er viktigast. 

Jesse: Tidlegare hadde Juvet ei nettside med mykje tekst, men i dag er det lite. Kan du seie noko om tankane bak endringa?

Knut: Ja, før hadde vi mange bilete og mykje tekst, det var sider om byggeprosessen, om garden, om aktivitetane i dei ulike årstidene. Dette var då dei fleste besøkte sida frå PCen. Men den var ganske tung, og fungerte ikkje like bra på mobilen. Etter kvar såg vi at 75 % av trafikken var på mobilen. Derfor ville vi gjere sida enklare for desse gjestane. 

Vi gjorde endringane i lag med designbyrået Havnevik i Ålesund, som vi har jobba med i 16 år no, heilt tilbake til starten av Juvet. Dei sette opp ei minimumsløysing som dei testa litt med folk som ikkje kjende Juvet frå før. Det vil seie at dei såg over skuldra deira medan dei brukte sida. Så kunne dei sjå kor folk sette seg fast og kva folk klikka på. 

Dei testa den nye minimale sida mot den gamle, og fann ut at den nye faktisk var lettare å bruke, og det var lettare for gjesten å kome til bookinga, som er jo heile poenget. Endringane var var òg i tråd med hotellkonseptet: minimalistisk og moderne. 

De bruker nynorsk på sida. Kvifor det? Kva slags tilbakemeldingar får de om dette? 

Det var berre naturleg. Nynorsk er språket her. Vi har ikkje fått så mange tilbakemeldingar om dette. Det verste som kan skje er at austlendingar tykkjer tekstane er vanskelege. Men det får dei tåle. 

Jobbar de ut ifrå ein stilmanual? Korleis går de fram når de skriv tekstane?

Nei, vi har ingen stilmanual.  Når konseptet er såpass tydeleg, er berre å få tekstane til å passe inn. Juvet er ein plass som er moderne og minimalistisk, utan å vere kald og steril. Vi skal vere ærleg og ekte. Du skal kunne sjå kva ting er laga av, og folk skal kunne vere seg sjølve.

For gjesten er Juvet ein plass å raste, kvile seg, gå på fjelltoppane, padle kajakk. Det er mange som bestiller turar hos Valldal naturopplevingar under opphaldet.

Når det gjeld tekstane samarbeidar vi med to lokale skribentar: Hegelin Waldal og Audun Skjervøy. Saman driv dei Språksmia, som leverer skrivetenester. Dei driv òg Storstova og leverer grønsaker til hotellet. Audun er tidlegare redaktør i Dag og Tid.

Tekstane på sida er blanda av ting eg har skrive, ting Språksmia har skrive, og tinge frå Havnevik. Då vi endra på nettsida byta vi òg over til ein CMS som var enklare å bruke. Det er lett for oss å gå inn og endre på ting sjølv. Dette hadde mykje å seie.

Takk for intervjuet!

Jesse BrattComment
Korleis fiksar du ein svak produkttekst?

Tenk du er singel på fest.

Ved bardisken kan samtalen ofte likne på ein salgs salgspitch — kvifor bør eg reise heim med deg i kveld?

Det er mykje det same med ein produkttekst — kvifor bør eg trykke på booking-knappen? Og til liks med festen, er det mykje som kan gå galt.

Lat oss sjå på ein overraskande svak tekst frå eit av dei beste hotella i Bergen, Hotel Norge. Så skal vi sjå kor det gjekk galt.

Hotel Norge er eit lyst og attraktivt hotell. Men hovudteksten på nettsida er ikkje like fin. Foto: Hotel Norge.

Hotel Norge er eit lyst og attraktivt hotell. Men hovudteksten på nettsida er ikkje like fin. Foto: Hotel Norge.

Hotel Norge by Scandic

Hotel Norge first opened its doors in 1885 and since then has become iconic and one of Bergen’s most prominent hotels. In 2018, the hotel was completely renovated and appears now as an iconic and modern hotel and lively meeting place, where local meets international in a vibrant and unique atmosphere.

The hotel has a modern, informal and international atmosphere where the interior consists of modern design with many distinctive details of high quality.

Our hotel has 415 new and stylish hotel rooms with beautiful floor-to-ceiling windows, inviting in the mountains, light and city atmosphere.

If you want a room with a view, you can book a view room towards lake Lille Lungegardsvannet, or you can choose a balcony room if you want your own balcony.

If you’d like some extra luxury, you can stay in one of our 7 large and spacious junior suites, or our Master Suite, The Dolk Suite or our largest suite that is more than 60 sqm, The Hotel Norge Suite. All our suites have a terrace and fantastic views. The Hotel Norge Suite also has a sauna and a jacuzzi on the terrace, where you can relax and enjoy the great views over Bergen.

We have exciting bars and restaurants that contribute to making our hotel a modern meeting place, where local meets international in a lively and unique atmosphere. At restaurant Nova and Café Norge we combine the best ingredients Norway and Western Norway have to offer, with international flavours and techniques.

Eg håper du klarte å lese all dei 249 orda. Det var vanskeleg for meg. Teksten tek mykje energi å lese, men gir lite tilbake.

Kor gjekk det galt?

Teksten manglar ein “call to action”. Kva vil denne teksten? Det er sekundar før gjesten skal bestemme seg om ho skal booke (eller ikkje), men teksten gir berre generell informasjon om hotellet. Lat oss dra fest-metaforen litt lenger. Dette er typen på fest som du kanskje likar, men han klarer ikkje å ta neste steg. Han ser berre på golvet, og du veit ikje heilt kva han vil frå deg. Han mumlar noko, men du høyrer ingenting.

Den snakkar berre om seg sjølv. “Vi er eit gamalt hotel, vi har 415 rom, vi har ein suite på 60 kvadrat”. Og i ein tekst på 249 ord handlar 38 ord om Hotel Norge suiten, som nesten ingen gjestar skal bu på. Gjesten treng heller ikkje vite antal antal junior suites. Dette er interessant for folk i hotellbransjen, men ikkje for gjesten i bookingmodus. Dette er typen som berre snakkar om seg sjølv og hestekreftene på bilen sin.

Den er full av luftige adjektiv. Her kjem alle tomme adjektiva i teksten: prominent, iconic (2), modern (3), lively, vibrant, unique, local, international (3), informal, best, new, stylish, beautiful, fantastic, large, spacious, great, exciting, of high quality, distinctive. Adjektiv som desse fungerer kanskje fint i små dosar, men ein heil haug er berre kvalmande. Dette er typen som har på seg alt for mykje parfyme, og alt for mykje gelé i manken.

Den bruker eit tungt, byråkratisk språk. Les berre denne setninga igjen: “In 2018, the hotel was completely renovated and appears now as an iconic and modern hotel and lively meeting place, where local meets international in a vibrant and unique atmosphere”. Eg døyr! Dette er typen på som bruker store ord for å virke smart og velutdanna. Berre ver deg sjølv, mann!

Den gjentek seg sjølv. Les denne igjen: “We have exciting bars and restaurants that contribute to making our hotel a modern meeting place, where local meets international in a lively and unique atmosphere.” Nei, dette går ikkje an. Setninga “where local meets international in a vibrant and unique atmosphere” blir brukt om hotellet tidlegare i teksten — men dei har byta ut “lively” med “vibrant”. Dette er typen som bruker same dårlege pick-up line to gangar i ein samtale. Kan ikkje vi gå på ein annan fest?

Korleis gjer teksten betre?

Trass i problema med teksten kan du skimte hovudpoenget: Du bør booke eit rom hos Hotel Norge fordi

  1. Hotellet er tradisjonsrik

  2. Vi pussa opp i 2018

  3. Vi har fleire romtypar

  4. Romma har store vindauge

  5. Vi har god mat og drikke

  6. Vi har god designsans og masse kunst

Men det går vel an å seie dette på ein litt meir engasjerande måte? Kva skjer viss vi snakkar meir om gjesten, droppar det kunstige språket og spør om bookinga? Teksten nedanfor er mitt forsøk.

Hotel Norge by Scandic, revidert

Step through our doors. We've been welcoming travelers like you since 1885. But you wouldn’t know it just by looking at our building—remodeled in 2018 by forward-thinking Dutch architects. We’ve ripped out concrete to make floor-to-ceiling windows in all the rooms, and in the reception you’ll catch a glimpse of our huge artificial sun—always changing color to match the mood of the hotel.

You’ll be able to find a room that fits your visit in Bergen, whether it’s a single room for a business trip, or our finest suite for your wedding night. And whether you’re turning in early to get ready for you presentation, or staying up late in a private rooftop jacuzzi, we’ll be there to greet you in the morning with a solid buffet breakfast.

In the evening why not meet old friends—or maybe new lovers—in one of our restaurants? On your plate you might find smoked halibut from West Norway, paired with a dry German Riesling by our head chef Ørjan Johannessen, winner of the French Bocuse d'Or.

If you entrust your stay in Bergen to us, we’ll have you whistling a tune (probably Grieg) as you walk out our doors. Book a stay with us today!

Kva tenker du? Korleis tekst gir meir kjøpelyst?

Den reviderte teksten er på 197 ord, 50 færre en originalteksten. Den får fram hovudpoenga gjennom detailer som er viktige for målgruppa, som gjerne har høyrt om Ørjan Johannessen eller Bocuse d'Or. Dei veit at røykt kveite er veldig godt, og at Riesling passar til fisk. Desse nye detaljane gjer jobben som adjektivet “international” og dei andre prøver å gjere i originalteksten.

Ikkje ver sjølvoppteken

Merka du at teksten var mindre sjølvoppteken? Lat oss måle akkurat kor mykje orignalteksten snakka om seg sjølv. Sjå på setningssubjekta frå originalteksten i lista nedanfor. Det er tydeleg kva som er i hovudfokus.

  • Hotel Norge, eller the Hotel (4)

  • You (2)

  • We (2)

  • All our Suites

  • The Hotel Norge Suite

Samanlikn med setningssubjekta i den reviderte teksten:

  • You (7)

  • We (2)

Den reviderte teksten handlar mest om deg og din bytur. Dette er den jordnære typen på fest som får deg til å snakke om deg sjølv, og som legg merke til detaljer som du set pris på. Når han ser du er interessert, ber han deg om å vere med opp til hotellrommet.

Kan hende du seier ja!

PS: Det var ikkje meininga å vere slem med Hotel Norge her, som eg tykkjer er eit veldig kult hotell. Eg besøkte sida deira fordi eg forventa å finne ein god selgande tekst der. Men sjølv dyktige reiselivsaktørar med god økonomi kan ha svake tekstar. Heldigvis er det enkelt å fikse dei ved å

  1. Be om bookinga

  2. Fjerne tomme adjektiv

  3. Snakke meir om gjesten

  4. Vere deg sjølv

Jesse BrattComment
Studietur til Færøyane

Prosjektgruppa i Balestrand Adventure tok en studietur til Færøyane 6.—9. fabruar, 2020. Målet var å hente inspirasjon fra en liten destinasjon som har gjort et godt strategiarbeid og oppnådd gode resultater, spesielt innen markedsføring. Deltakende på turen var:

  1. Styreleder Lars Arne Målsnes, Balestrand Fjord Adventures

  2. Styremeldem Geir Willy Nesse, Balestrand Taxi

  3. Styremedlem Jesse Bratt, J. Bratt AS

  4. Medeier - Åge Eitungjerde, Ciderhuset

  5. Tidl. prosjektleder, Joakim Systaddal

  6. Prosjektleder, Endre Hovland

Torsdag: Reisedag og en god middagsgjest

Turen bort til Færøyene gikk som planlagt og vi var på plass i Tórshavn i huset vi hadde leid utpå ettermiddagen torsdagen. Den samme kvelden skulle vi spise på restauranten Katrina Christiansen. Under middagen fikk vi selskap av Jóhan Pauli Helgason som arbeider i Visit Faroe Islands. Der arbeider han som politisk rådgiver med fokus på bærekraft. Han arbeidet tidligere hos det Færøyske utenriksdepartementet med reiseliv.

På Færøyene har de gjennomgått store endringer i hvordan de forvalter reiselivet og samarbeid mellom forvaltningen, reiselivsaktører og grunneiere er viktig for å få til gode løsninger. Helgason skulle videre til øya Mykines dagen etterpå. En øy bare tilgjengelig med helikopter i vinterhalvåret. Her hadde noen få reiselivsaktører utviklet fuglekikker-produkter som solgte bra. Nå hadde salget ført med seg utfordringer knyttet til både besøks- og naturforvaltning som Visit Faroe Islands skulle hjelpe til med. 

Fredag: Inspirasjon etter inspirasjon

På fredagen fikk vi besøke kontorene til Visit Faroe Islands i sentrum av Tórshavn. Her fikk vi møte daglig leder Guðrið Højgaard. Hun holdt et engasjerende foredrag om reiselivshistorien til Færøyene gjennom de siste 10 årene. På begynnelsen av 2010-tallet tok Visit Faroe Islands noen strategiske valg som de skulle fokusere på. De visste at Norge, Island og Skottland var harde konkurrenter i reiselivet og Færøyene måtte skille seg ut.

I Tórshavn sentrum etter møtet med Visit Faroe Islands

For å gjøre dette valgte de å fokusere på Færøyene som en un-destination, et sted ingen reiste til, og som du som kunde kunne oppdage. På Færøyene ville du reise til et unikt sted. Denne strategien har de holdt hardt på og det har gitt resultater. Målet er 10% vekst i besøkende hvert år. Et mål de har nådd. Denne veksten har vært med på å snu den negative befolkningstrenden som Færøyene slet med på 2000-tallet. Spesielt viktig har det vært å skape arbeidsplasser for kvinner etter endt studie.

I dag er det ca. 100 000 besøkende på Færøyene i året. Det vil si at de ikke er i nærheten av mengden turister vi får i Sognefjorden. Samtidig var det viktig for oss å se hvordan en destinasjon kan arbeide strategisk og fokusert. 

Etter møtet hos Visit Faroe Islands hadde vi et kort lunsjmøte med Høgni Reistrup. Han har startet en felles bookingportal for alle aktivitetsbedriftene på Fæøyene som han kaller Guide to Faroe Islands. Dette var spesielt interessant for oss nå som Jesse skal videreføre digitaliseringsarbeidet som Balestrand Adventure har hatt, i Visit Sognefjord. Reistrup var rett på sak og vi fikk mye utav den timen vi hadde sammen med ham. Avslutningsvis ble vi med ham ned til et hotel der det står en iPad koblet opp mot hans bookingportal.

En bookingportal for Guide to Faroe Islands på flyplassen

Det gjør det mulig for resepsjonisten å føre turistene rett til bookingportalen. De fleste hotellene på Færøyene har tatt i bruk denne løsningen. På vei hjem fikk vi se de samme iPadene på en egen stand på flyplassen. Etter lunsjmøtet var det tid for første del av strategisamlingen. Referatet av det møte kommer som en egen del.

På kvelden dro vi på Heimablídni. Det vil si at vi dro hjem til en Færøysk familie for å spise middag. Konseptet ble til fordi det ikke var mange restauranter tilgjengelig på øyene og statlig regulering gjorde det vanskelig å starte servering hjemmefra. Med godt samarbeid mellom lokalbefolkning og offentlig forvaltning ble det gitt anledning for familier å servere mat til turister uten at de måtte følge noe regulativ.

Verten vår på Heimablídni

Vi besøkte gården til Anna og Óli Rubeksen som var noen av de første til å med Heimablídni. Den kvelden var det deres voksne døtre og en svigersønn som var på kjøkkenet. Her ble vi servert fantastiske retter med lokalmat, lokal drikke og noen røverhistorier.

Lørdag: På tur til Kirkjubøur

På lørdagen var det tid for en fjelltur. Vi møtte vår guide Jónheðin Tróndheim ved en skole i utkanten av Tórshavn. Skolen og byggefeltet rundt var nylig anlagt og var bygget på gården til Tróndheim. Et synlig resultat av sentraliseringen av samfunnet på Færøyene samt den positive befolkningsveksten de siste årene. Turen gikk over fjellet til Kirkjubøur. Det var en forholdsvis enkel tur med innslag av variert vær. Tróndheim fortalte om utmarksforvaltningen på Færøyene, der det ikke er allemannsrett. Dette gir noen utfordringer for reiselivsnæringen, men også god kontroll på hvor turistene kan gå.

På tur over fjellet fra Tórshavn til Kirkjubøur

Nede ved Kirkjubøur fikk vi se ruinene etter en katedral og høre om historien til stedet som på et tidspunkt var et av bispesetene i Norge. Her tok Jánnes Patturson over guidingen. Han eier kongsgården på Kirkjubøur og driver guiding og servering. Vi fikk en nydelig lunsj i hans røykstue og noen perspektiver fra en reiselivsaktør med beina godt plantet på jorden. Etter lunsjen reiste vi tilbake til huset vår og fortsatte strategisamlingen.

Vi gjør oss klare til strategisamling

På kvelden spiste vi middag på Áarstova i sentrum av Tórshavn. Her ble det god tid refleksjon av hva vi hadde lært de siste dagene.

Endre HovlandComment